By Holger Melms
Share Alike

Except where otherwise noted, content on this site is licensed under a Creative Commons  License.

Ohne hier nachzuschlagen ist wie Essen ohne Messer und Gabel (und ohne Löffel)
Nordkapp von Osten gesehen, dahinter Knivskjellodden, der nördlichste Punkt
1993
1994
1997
2002
2003
2004
2005
2006
2007
 

Spezifisch norwegische Begriffe

 

- In Vorbereitung -

 

Es gibt einige besonders nord-norwegische Begriffe, die man nicht übersetzen wohl aber erklären kann. Soweit vorhanden nutze ich die norwg. Wikipedia zur Erläuterung, um den Pfad der “politischen Korrektheit” nicht zu verlassen.

 

Méd

 

Annähernd übersetzt “Richtstrecke”, aber eine von der Natur bereitgestellte. Einige norwegische Seekarten, die aus Papier, sind noch voll mit Angaben wie: ### Beispiele Röst ###. Ihre Anwendung setzt umfassende Kentnisse des jeweiligen Reviers voraus (Name und Position der Inseln und aller Bergspitzen). Oft lautet die Anweisung nicht “A genau über B” sondern “A gut frei von B”. Bei Nebel, starkem Regen oder Schneetreiben wird diese Art der Navigation jedoch unbenutzbar.

Méd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

    «Å ta méd» er en førteknologisk navigasjonsmåte, eller bestemmelse av en posisjon. Inntil alle fyr og sjømerker kom på plass, var medene de eneste sikre markører man hadde for å unngå skjær og båer. Et méd er når landemerker er i et bestemt forhold til hverandre (være overett) når en var på ett bestemt sted på hav eller sjø.

    Medene var ofte langs synlige trekk i landskapet innafor, slik at beskrivelsen kunne formidles muntlig ved behov. ... Med ble som regel tradert muntlig, men ble også samlet i håndskrevne skallbøker. Disse var viktige for kystseilasen, som var hovedferdselsveien langt inn i det 19de århundret.

    Méd ble oftest brukt på sjø, men kan også brukes i fjellterreng.

    ...

    En medbeskrivelse kunne være: «Du ror rett ut fra Småskjæret i retning Storfyret. Når du har den store skåra i midten av Ullholmen rett under Lilletoppen på tvers og Småskjæret fortsatt er rett akter, så er du der.» Gode fiskeplasser ble ofte holdt hemmelige, slik at de ble i slekta.
     

 

Varde

 

Das, was ich unter dem Begriff Varde (wie er in den Seearten verwendet wird) kennengelernt habe, hat nichts mit den Signalfeuern der alten Römer oder den Vorläufern der Leuchtfeuer zu tun. Es sind vielmehr ###

 

 

Ur

 

Steinur, en stenmasse som har forvitrert fra en berggrunn.

Diese typischen Geröllfelder die sich als schräger Abhang unterhalb langsam verwitternder Gebirgsformationen bilden.

 

 

 

 

 

 

 

Nessekonge

 

Nessekonge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

    Nessekonge er et politisk ladet navn brukt på såkalte «privilegerte handelsmenn» eller væreiere på kysten av Nord-Norge fra siste halvdel av 1700-tallet. Det å være «privilegert handelsmann» betyr at de hadde fått tillatelse fra kongen til å drive handel. Det skal ha vært rundt 200 - 300 nessekongestyrte handelssteder eller fiskevær fra Brønnøysund i sør til Vardø i nord. Nessekongene hadde sin storhetsperiode fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1910. Etter dette gjorde utviklingen av fiskeflåten og offentlig transport med dampskip fiskerne mindre avhengige av de lokale fiskekjøperne, fangsten kunne nå omsettes der det gav best fortjeneste.

    Nessekongene hadde en dominerende stilling i lokalmiljøet, både økonomisk, sosialt og politisk. De drev lokalhandel, råfiskekjøp og fiskeproduksjon og eide ofte det lokale jordegodset. De siktet etter å forsyne lokalbefolkningen med alt de behøvde av varer utenfra, og omsetningsmonopolet resulterte i at det ikke ble rom for konkurrenter. De dekket alle behov fra mat og brensel til båter og ferdiglaftede hus. Ofte var salg av varer og kjøp av fisk koblet sammen, slik at handelen mer var et varebytte, og nessekongen tjente både på kjøp og salg. Siden det var lite penger i omløp, skjedde ikke bare handelen på bok, men også befolkningens andre utgifter ble bokført hos nessekongen. Dette kunne for eksempel være skatter eller medisinsk behandling. Fiskernes lottoppgjør skjedde også ofte gjennom nessekongen, så han fungerte på mange måter som bank. Dette gjaldt også for kreditt, både driftskreditt for fiske, forbrukskreditt og lån til hus og jord, redskap og båter. Ofte var det små sjanser til å få gjelden nedbetalt. Nessekongen sikret gjelden ved at de som var skyldig penger, måtte pantsette eiendom. Hvis så folk ikke kunne betale gjelden sin, kunne det føre til tvangsinndrivelse eller tvangsauksjon av båt, hus og eiendom, som var eksistensgrunnlaget for befolkningen. Det var forskjellig praksis på hvordan inndrivelse av gjeld ble gjort, noen lot de gamle eierne bli boende på gården som leilendinger, mens andre kastet folk ut og tok nye brukere inn. Ofte hadde nessekongene i tillegg til handelsmonopol, politisk makt som ordførere og i andre verv, noe som i mange tilfeller undergravde kommuneinstitusjonen.

    Den kanskje mest kjente nessekongen var Erasmus Benedigt Kjerschow Zahl på Kjerringøy, som var modell for Knut Hamsuns handelsmann Mack i hans romaner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

<P STYLE="text-align: center;"><SPAN STYLE="color: rgb(128,128,128);">$SITEUPDATED(1)</SPAN></P

 

 

 

 

 

Zum vorherigen Kapitel / Previous chapter 

Nach oben / Top of page (chapter)

weiter zum nächsten Kapitel / Next chapter

02.11.2008

(Last upload)